Tårnpetter og Rolf Lunde

Camilla Granlien og jeg har fått lov til å jobbe på Lillehammer kunstmuseum denne uka, sammen med museumspedagogene Lene Solberg og Kari Kalbakk. Med støtte fra Sparebankstiftelsen får vi formidle historiene om Petter "Tårnpetter" Syversen og Rolf Lunde. Lunde har lagd statuen "Tårnpetter" som står ved lyskrysset mellom Lillehammer kirke og Kulturhuset Banken (og en replika av den står utafor Nasjonalgalleriet). Petter Syversen ble født i 1845 i Fægringsstugun på Biristrand, og ble etterhvert en kjent kar for både biringer og lillehammeringer. Camilla og Mari forteller om barndommen til Petter, som at Petter mista faren da han fem år, og ble sendt på legd på Sigstad gård. Og at Petter ble kjent med klokkeren i Biri kirke, og klatra opp i tårnet på kirka mens lensmannen stod på nede på bakken og fulgte med. 

Elevene får også høre om Petter som voksen, da han hadde besøk av flere store kunstnere. Rolf Lunde tegna Tårnpetter så mye at «jeg kjenner ham ut og inn, både når det gjelder kropp og sjel. Jeg tror ikke at jeg i så måte kan finne noe nytt…» står det sitert av Rolf Lunde, i et av brevene Bredo Feiring har skrevet om Tårnpetter. 

Museumspedagogene Lene Solberg og Kari Kalbakk viser tegninger og byster lagd av Rolf Lunde, og forteller om livet til kunstneren. Studiene i Paris og møtet med Russerinnen, om astmaen og behovet for friskere luft, om den nye teknikken han lærte for å jobbe med leire, og hans tidlige død.

Tårnpetter sang flere gamle viser, og dikta sjøl. Hammartunelevene får lære et av stevene Petter sang, og lager også et eget stev. Kanskje de kan stoppe ved statuen neste gang og synge sammen med Tårnpetter? 

Takk til Sparebankstiftelsen! Når pandemien er over, vil elevene også få lage sin egen statue. Vi gleder oss til det kan skje!

Camilla Granlien.

Russerinnen av Rolf Lunde.